Hva er kompetanse og hvor blir den av?

Kompetanse kommer i flere former, grader og betydninger. Man kan feks ha kunnskapskompetanse og erfaringskompetanse. Kunnskapskompetanse er noe man lærer gjennom skole og eller opplæring, mens erfaringskompetanse er noe man opparbeider seg gjennom egne opplevelser og erfaringer.

Hvorfor er det slik at mennesker som har kunnskapsbasert kompetanse så ofte vet mer om hva som er bra for oss som benytter de ulike systemene, som NAV eller som i mitt tilfelle barnevernet enn det vi med erfaringer fra systemet opplever som bra? I tillegg er de ofte freidige nok til å svare på våre spørsmål om hvorfor den ene eller andre avgjørelsen har blitt tatt med svar som: «etter en barnevernfaglig vurdering ser vi at det bla bla bla….» Hva i all verden betyr det? Er det dette dere som arbeider i barnevernet kaller kompetanse? Hva kan jeg som mamma lære av den frasen? Overhodet ingenting. Men det er kanskje det som er meningen? At jeg ikke skal få en mulighet til å bli en bedre mamma eller få en større forståelse for deres arbeid. Det fører iallefall ikke til respekt for dere eller deres arbeid.

En annen frase som masseproduseres på de fleste barnevernkontorer er: » etter en helhetsvurdering ser vi at det ikke vil være til barnets beste.» HVA?!?! Hvilke vurderinger er det snakk om her? Hvilke vurderinger inngår i den helhetsvurderingen der? Inngår det i utdanningen eller er det en grunnregel når dere begynner i barnevernet, som et av de 10 hellige barnevernsbudene?

Jeg spør igjen hvor blir det av kompetansen? Hva bruker dere kompetansen deres til? Når skal dere bruke den til å hjelpe både barn og foreldre, som består av et nokså kjent begrep kalt familie. Selvsagt er det ikke alltid mulig å hjelpe barn i hjemmet, som i mitt tilfelle. Men det burde være mulig i langt større grad.

For meg blir det rart å innfinne meg med at foreldre landet over i så stor grad ikke kan nyttiggjøre seg av hjelpetiltak. Hvorfor er det som oftest vår foreldrerolle som betviles? Hender det at dere som arbeider i barnevernet tviler på deres egen rolle som veileder? Eller er det også en del av deres hellige bud? Tvil aldri på deg selv, du er en god barnevernspedagog, denne mammaen eller pappaen virker ikke, gi opp tidlig, gå videre til neste!

Dette er selvsagt ikke bare et barneverns problem, ja jeg velger å bruke ordet problem selv om jeg ikke liker ordet. Jeg har lenge sett med undring på problemet jeg nå skal skissere opp. Du har et barn i barnehage som ikke helt følger ikke vanlig barnehage atferd. Det avtales et møte- settes inn tiltak- evaluering. Tiltakene virket ikke, barnevernet varsles, plutselig er dere barnevernets problem.
Du har et barn på skolen, barnet har en del utfordringer med å følge med i undervisningen, behøver kanskje litt mer hjelp enn resten av klassen. Det opprettes en gruppe rundt barnet, tiltak settes inn, evaluering. Tiltakene har ikke ført til ønsket endring hos barnet. Barnevernet kobles inn, her er det fare på ferde!
Barnets foreldre gjennomgår et vanskelig samlivsbrudd/skillsmisse barnet blir henvist til BUP for samtaler. Samtalene avslører at barnet har utfordringer utover det som er vanlig ved samlivsbrudd. Barnevernet kobles inn- fare for omsorgsvikt foreldrene evner ikke å SE barnets behov.
Barnehagelærere i barnehager har en utdanning på minst 3 år, lærere ved skoler har en utdanning på 5 år, utredere på BUP har betydelig lenger utdanning, minst 5 år medisin før spesialisering innen psykiatri kan starte. Mens ansatte i barnevernet har en utdanning på 3 år. Er det ikke litt underlig at utfordringer som ikke kan løses i barnehagen, på skolen eller på BUP, sendes rett i kommunenes Svarte Per?!? Rett inn i fanget på 23 år gamle kontaktpersoner med svært begrenset livserfaring, ingen egne barn og kanskje enda viktigere så mangler h*n faglig tyngde og trygghet i sin rolle som familiens nye veileder.

Som mamma tenker jeg HJELP!! Noen andre enn meg må da forstå at dette ikke er logisk? Noen andre enn meg må vel forstå at formålet med barnevernet ikke er å være løsningen på ALT som ikke passer inn i en firkant noen har tegnet alt for liten.

Så jeg spør igjen, hvor blir det av kompetansen? Hva lærer dere egentlig under deres mangeårige utdanning? Lærer dere bare hvordan ting skal være? Lærer dere ikke hvordan utfordringer kan løses? Hvorfor forsøker dere så ofte å løse problemene over hodet på meg, jeg har både kunnskapsbasert kompetanse og mangfoldige års erfaringskompetanse. Jeg og mange andre foreldre kan bidra til å øke deres kompetanse om dere bare tør å spørre!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s