En gang barnevernsmamma, alltid barnevernsmamma

Da jeg startet å blogge for ikke alt for lenge siden var det fordi jeg så gjerne vil dele noen av mine opplevelser og erfaringer med andre. Men så skjedde det som jeg var redd for at skulle skje, at livet mitt igjen skulle by på så mange utfordringer at jeg ikke maktet å blogge eller at jeg av personlige grunner ikke burde gjøre det. Det er nok en god blanding, slik er det ofte med meg. Jeg har mer eller mindre levd i konstant beredskap siden 2009, alltid en eller flere livskriser eller andre nokså store vedvarende påkjenninger som preger livet mitt. Er dette typisk for meg, for barnevernsforeldre eller for oss med ADHD? Det er hvertfall typisk meg, det er jo livet mitt et tydelig bevis på. Min historie er langt fra unik blant andre barnevernsforeldre jeg kjenner og mange av oss har jo også ADHD.

Når jeg ble fratatt omsorgen for barna startet en tidkrevende og energislukende prosess. Alt dreide seg om kampen for 1 ekstra samvær, kritikk av rapporter, avtaler som ble avlyst, møter og konflikt med saksbehandlere i fleng. Kampen pågikk i omlag 2 år før eldste flyttet hjem, neste kamp tok 2 1/2 år til. Men for dem som tror at kampen er over da, må virkelig tro om igjen. Det er da den virkelige KAMPEN starter. Selvom det ikke er allverden å være uten omsorgen for et barn i 2 1/2 år, så har det skjedd mye i et barns liv på den tiden, men det er en annen historie.

Nå nærmer det seg 4 år siden omsorgsovertakelsen for mellomste ble opphevet. Det har vært 4 år preget av mer uro, kaos og til tider nokså store utfordringer. Samlivsbrudd, flytting, utdanning, barnefordeling med høy konflikt og alenemamma er bare noen stikkord som oppsummerer deler av hverdagen til meg og mine barn.

Når jeg sier en gang barnevernsmamma, alltid barnevernsmamma, handler det i all hovedsak om to ting. For det første handler det om mitt svik og mine feil i forhold til mine barn, for det andre handler det om hvordan mine valg den gangen også preger livet mitt idag. Fremdeles havner jeg i situasjoner som helt tydelig bærer preg av valg jeg har gjort tidligere i livet. Prisen for noen av valgene mine har vært ekstremt høy.

Når min eldste datter flyttet hjem igjen til meg for over 5 år siden, var det viktig for meg å la det som har vært ligge. Jeg måtte tilgi meg selv for det jeg utsatte dem for, og heller konsentrere meg om å gjøre en bedre innsats denne gangen. Jeg lykkes delvis med å la fortiden ligge, jeg lot være å banke meg selv opp for det som hadde vært og delvis for de langt mindre feilene jeg gjorde særlig i starten. Om jeg lyktes med å ivareta barna mine bedre, kan kun dem svare på.

Når man bærer på en historie som min vil det i de fleste tilfeller prege livet på flere måter. Jeg vil kunne få problemer med å få meg en jobb, jeg vil jo helst ha jobb pga mine erfaringer ikke på tross av dem. Når man eventuelt en gang i livet vil finne en partner, på hvilken date forteller man historien om livet som ikke ble helt som planlagt? Hvor mange «venner» mister man på veien? Hvordan preger barnas opplevelser deres valg av utdanning, livsledsager og retning i livet?

Jeg har tatt en del valg den siste tiden som også vil prege meg resten av livet, men forhåpentligvis på en positiv måte. Jeg ser igjen lyst på livet etter noen særlig krevende år. Så forhåpentligvis blir det mer blogging igjen ❤

8 kommentarer om “En gang barnevernsmamma, alltid barnevernsmamma

  1. Julianna Weber sier:

    Hei. Først og fremst – slutt å bebreide deg selv. Du har gjort ditt aller beste, i enhver situasjon, og hensikten har alltid vært god. Alle gjør feil, ingen er perfekt, men dessverre blir enkelte hardere straffet for sine feil enn andre. Du er akkurat en like god mamma som andre, nettopp fordi du gjør ditt beste. Du har ikke gjort feil med vilje, eller forsømt dine barn. Tvert imot, du har gjort alt for dem, og reddet dem. Selvbebreidelse har jeg slitt med mye selv, etter det som skjedde med min eldste datter i 2008. Hun har bodd hos sin pappa i 2009, og jeg har blitt deprimert og helt ødelagt av å tenke hva jeg kunne gjort annerledes, og føle meg mindreverdig som mamma. Når jeg først hevet meg over dette og tenkte at jeg alltid har gjort mitt beste, kunne jeg endelig gå videre. Jeg fikk senere to nye barn, og barnevernet kom på banen pga fortiden til min mann, klarte jeg å holde hodet kaldt. Meg fant de ingenting på, men han følger de med på ennå… Så, poenget mitt er – du er bra nok! Du har ikke gjort noenting galt mot dine barn! Kun mot deg selv, dessverre. Bebreider du deg selv så vil du bare kjøre deg selv i grøfta. Hilsen tidligere barnevernsmamma 🙂

    Likt av 1 person

  2. Nina sier:

    Veldig godt skrevet. Det finnes etterhvert mange barnevernsmammaer og pappaer. Når en føler seg helt alene. Så er det godt å lese om andre som har erfart mye av det samme. Det gir styrke.

    Likt av 1 person

  3. Irene Hov mine kommentarer sier:

    Jeg synes du skal fortsette å skrive jeg. 🙂
    Veldig godt skrevet. Mange kommer til å kjenne seg igjen i dette tror jeg. Det er en skammelig behandling av familien når endelig barn blir tilbakeført. De kan være traumatiserte og familien trenger støtte og hjelp på alle kanter for å gjenopprette familierelasjoner og bli hele mennesker igjen. Samtidig som barnevernet ser på de som har vunnet tilbake barna sine, som sine fiender.

    Her er det en stor jobb å gjøre.
    Lykke til. 🙂

    Likt av 1 person

  4. Målfrid Viken sier:

    Takk for godt innlegg.
    Jeg skulle gjerne fått vite litt om evn hvilken hjelp som ble satt inn etter tilbakeføringer fra det offentlig?

    På forhånd takk.

    Likt av 1 person

    • Tusen takk for tilbakemeldingen og interessen. I forhandlingsmøte i fylkesnemnda ble det skapt et bilde av alle utfordringene som kunne og mest sannsynlig ville oppstå. Det ble konkludert fra nemndas side at med god hjelp ville vi klare oss fint. Vi klarte oss fint lenge, veldig lenge, uten noe hjelp eller bistand fra bvtj. Men når utfordringene oppsto kom dem likevel som lyn fra klar himmel på bvtj. De satte inn en del uhensiktsmessige tiltak, som råd og veiledning. Tiltakene vi ba om uteble dessverre.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s