Isolasjon og corona

Jeg er en utrolig sosial person, og isolasjon ligger ikke mitt hjerte nært. Likevel av hensyn til meg og min 8 årige datter valgte jeg å isolere oss den 12.mars. Vi har foruten 2 turer til butikken et par turer i skogen og på lekeplassen, vært fullstendig isolert i vårt hjem i Oslo.

Jeg har nærmest daglig lest i aviser landet over om hvor forferdelig det er at barn nå er sammen med sine foreldre i lukkede hjem, slik at vold eller overgrep kan skje uten noen form for kontroll eller mulighet for å få hjelp. Jeg har flere ganger blitt frustrert over det gjentakende fokuset på denne forferdelige situasjon, uten noen form for fokus på hvordan vi kan hjelpe. Hvorfor ikke heller fokusere på hvordan hjelpe sårbare familier, for å bidra slik at sårbare barn ikke blir utsatt for vold eller overgrep? Hva trenger familier med høyrisiko? Hva kan vi tilby alle som strever eller i det minste noen som strever?

Jeg vil berømme de få kommuner blant annet  Holmestrand kommune som inni mellom alt det andre hysteriet har gitt ut gode råd til familier. For de rådene kan vi bruke til noe, vi kan få hjelp til å unngå krangling og konflikt i hjemmene våre, med våre søte små barn. For det er helt klart utfordrende når etater som driver med forebygging og konfliktløsning stenger dørene, som feks familievernkontorene. Istedenfor burde man tilby alternative løsninger som telefonkonferanse for sårbare familier.

Disse ukene som nå har passert har til tider vært utrolig tøffe, det har vært utfordrende å tilpasse oss en helt ny og ukjent hverdag. Jeg har kjent på ensomhet, til tross for at jeg flere ganger daglig har snakket med venner, medlemmer og ikke-medlemmer og har min nydelige datter hos meg. Da beskjeden fra myndighetene kom om å forlenge disse restriktive tiltakene til etter påske, da hadde jeg noen tøffe dager. Da ble ensomheten enda større og mer påtrengende. Bare det å sette ord på denne ensomheten, var utrolig nyttig. Jeg tok meg en tur ut i skogen med min kule datter. Vi teltet i skogen, spiste middag i teltet og vi lekte i skogen. Jeg og min datter har helt utvilsomt kommet mye nærmere hverandre i denne tiden, til tross for at vi er en såkalt risikofamilie. Vi har hatt lite penger, lite mat, litt kontakt med omverden, vi har vært og er midt i en flyttesituasjon, har hatt en enorm arbeidsbelastning særlig i starten av denne uvanlige situasjonen. Men vi har så langt kommet sterkere og tettere ut av denne så krevende situasjonen. Jeg er glad jeg er isolert sammen med min datter og ikke helt alene i isolasjon!

Mine råd til andre som sliter:

  • sett av tidsplan for når du skal jobbe, når barnet skal gjøre lekser, når det er måltider og når dere skal leke
  • sett av tid til å være ute, enten det er i skogen, på lekeplassen, på løkka eller bare ute i hagen
  • varier aktivitetene, lag mat sammen, spill sammen, lek sammen
  • behold så mange av de samme rutinene som dere hadde før isoleringen
  • hjelp barna å opprettholde kontakten med venner via facetime, skype, meet eller andre sosiale plattformer
  • prøv å lage en time hver dag som dere kan være alene. Nå kan du se film en time mens mamma legger seg litt på sengen å slapper av. Nå går jeg ut en tur så kan du få være litt alene og kose deg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s